Selvledelse – kunsten å finne veien hjem til seg selv

Når du glemmer deg selv mens du prøver å få alt til å gå rundt

Vi snakker ofte om å lede andre – men hva med å lede oss selv?
Dette er historien om da jeg mistet meg selv, og fant veien hjem igjen. Ett steg av gangen. Jeg var midt i en travel hverdag med ansvar, full jobb og krav – men på innsiden begynte lyset å slukne.

Jeg har alltid vært flink. Flink til å jobbe, flink til å stille opp, flink til å ta ansvar – for alt og alle. Jeg var den som fikk ting til å gå rundt, som bar og fikset, smilte og holdt tempoet oppe. Men jeg var ikke særlig flink til én ting: å lytte til meg selv.

Da alt stoppet opp

Da jeg ble utbrent, føltes det som å drukne langsomt. Som å ligge under vann og prøve å puste, uten å finne overflaten. Jeg lette etter ro – i hodet, i kroppen, i kalenderen. Jeg søkte enda i det ytre – selv om det jeg “burde” gjort var å puste.. Og da hjelpen endelig kom, visste jeg ikke engang hva jeg sa ja til.

Jeg husker den første timen hos psykologen. Jeg satt der, tom og utslitt, og tårene rant – ikke sånn forløsende gråt som letter, men tårer som bare trillet, uten pause. Jeg visste ikke hvorfor. Jeg hadde ingen forklaring, ingen ord. Jeg bare gråt.

En beskjed som hjalp meg

Han så på meg og sa rolig:
«Mette, nå skal du ta sommeren fri. Ikke prøv å forstå. Ikke prøv å prestere deg frisk. Pust. Gjør det du orker. Gå turer. Gjør hyggelige ting, så langt du klarer. Bare gi deg selv plass. Kom tilbake i august – da snakker vi videre.»

Og det var det jeg gjorde. Jeg pustet. Jeg lot dagene flyte. Jeg gikk turer ved sjøen og i skogen. Jeg trente på måter kroppen orket, spiste mat som ga meg næring, og hadde stor fokus på søvn. Jeg prøvde ikke å fikse alt, men bare være. Jeg var med mennesker som løftet meg – ikke tappet meg. 

Da jeg fikk hodet over vann igjen

Det var ikke noe magisk vendepunkt. Ingen “nå snudde alt”-øyeblikk. Det var sakte. Nesten umerkelig. Men det skjedde. En dag kjente jeg plutselig at hodet var litt klarere. Uroen i kroppen roet seg litt. Jeg følte at den verste tåken var lagt seg, og at jeg hadde fått  hodet over vann..

Takk og lov for den kloke psykologen som SÅ meg, og som så det jeg selv ikke klarte å se – at jeg først måtte lande, før jeg kunne lede meg selv igjen.

For selvledelse handler ikke først og fremst om mål og planer og strategier. Det begynner mye tidligere enn det. I de små øyeblikkene og i stundene hvor du tør å spørre:
Hva trenger jeg – akkurat nå? (Om dette er vanskelig? JA! Men jeg ble bedre, jo mer jeg øvde).

Etter sommeren begynte jeg forsiktig å jobbe igjen. Jeg ville så gjerne klare alt. Hverken hodet eller kroppen klarte å henge med. Jeg ble frustrert, skuffet, og følte meg mislykket. Å være leder og jobbe deltid var noe jeg ikke klarte å få til på en måte som var bra for meg, eller de ansatte. Så på et tidspunkt så ble jeg fullt sykemeldt, og et nytt nederlag kom. Men det var en stemme i meg som hadde begynt å få mer plass. En stemme som sa jeg måtte begynne å lytte innover. 

Vendepunktet var der, snikende og styrkende

På denne tiden jeg begynte å få hodet over vann igjen, tok jeg opp samtalen med psykologen. Han hjalp meg å forstå hva som faktisk hadde skjedd – hvorfor jeg gikk på en smell. Jeg prøvde meg også på å jobbe litt, men det gikk ikke slik jeg håpet. Jeg klarte ikke å prestere slik jeg ønsket, og det gjorde bare at jeg grov meg dypere ned. Heldigvis hadde jeg uvurderlig støtte – fra fastlegen, psykologen og nære venner som holdt meg oppe når jeg selv vaklet. Det kan høre klisje ut, men dette var alfa-omega for meg. De så det ikke jeg så, og jeg vågde å dele, og dette utgjorde en viktig del av min tilfriskning. 

Og så, på et tidspunkt, kom det jeg lenge hadde kjent, men ikke klart å innrømme for meg selv:
Jobben jeg sto i, var ikke riktig for meg lenger.

Denne gangen kom ikke følelsen av nederlag – kun en stor lettelse. For det var sant. Det var ekte. For meg. Jeg hadde begynt å ta meg selv på alvor. Jeg valgte å møte og lytte til meg selv. Kanskje for første gang i mitt liv….

Å våge å seg seg selv

Å lede seg selv handler ofte om akkurat det. Å våge å se. Å våge å kjenne etter, selv når svaret ikke passer inn i forventningene. Å tørre å slippe kontrollen og bare ta ett lite steg – og så ett til.

For selvledelse handler ikke først og fremst om mål, planer og strategier.
Det begynner mye tidligere enn det.
I de små øyeblikkene.
I stillheten.
I de ærlige stundene hvor du tør å spørre:
Hva trenger jeg – akkurat nå?

Å lede seg selv handler ofte om akkurat det.
Å våge å se.
Å våge å kjenne etter, selv når svaret ikke passer inn i forventningene.
Å tørre å slippe kontrollen og bare ta ett lite steg – og så ett til.

Små steg - store endringer

Noen dager var det eneste jeg klarte å si til meg selv:
«I dag skal jeg gjøre én ting som er bra for meg.»

Og det var sånn jeg startet. Små steg. Uten plan, uten press. Bare en indre forpliktelse til å begynne å lytte – til kroppen, til hjertet, til meg selv.

Og midt i stillheten begynte noe å forandre seg. Jeg kjente igjen min egen kraft. Ikke den som skyver og jager, men den som puster og flyter. Den som leder innenfra.

Selvledelse, en ny måte å leve på

Selvledelse, for meg, er ikke lenger en prestasjon. Det er en livspraksis. En daglig invitasjon til å være sann mot meg selv. Til å spørre:
Hva trenger jeg i dag?
Hvordan kan jeg gi det til meg selv – i dag?

Det er å møte seg selv med vennlighet. Å gi seg selv et klapp på skulderen og minne seg selv på at:
Du gjør det bra.
Du er på vei.

Og du er mer enn nok – akkurat som du er.

Begynn der du er

For hvis jeg – som lå der og følte at jeg druknet – kunne finne veien opp igjen,
så kan du også. 💜

Kanskje du akkurat nå står et sted mellom å puste og å prestere.
Kanskje du kjenner at noe må endres.

Da vil jeg bare si:
Begynn der du er.
Ett lite steg er nok.

Klem,
Mette 💜

💫 Vil du fortsette reisen?
Følg meg gjerne på Instagram – der deler jeg mer om selvledelse, indre trygghet og hvordan du kan finne hjem til deg selv igjen.
🎧 Eller lytt til podcasten Skap ditt drømmeliv på 15 minutter, og episoden: «Start der du er”:: 

➡️ Ja, jeg er klar!🪴

Der deler jeg min egen historie og små verktøy du kan ta med deg allerede i dag.