🌪️ Når innsiden brenner – og utsiden smiler

ADHD hos kvinner er ekte. Selv om den ikke alltid synes.

Jeg vet hvordan det er å virke oppegående  Og være oppegående!
Å holde struktur.
Å levere.
Å smile.

Og samtidig kjenne at det stormer inni.
For meg kom det i rykk og napp: intens skaperglede og idéflom – og så plutselig tomhet.
Jeg kunne gå all in i et prosjekt, føle at nå løsner alt!
Og så mistet jeg energien. Alt ble for mye. Igjen.
To utbrentheter. Et hav av dårlig samvittighet. Og den evige følelsen av å ikke få det til – helt.

I perioder har jeg virkelig spurt meg selv: Har jeg ADHD?
Kanskje. Kanskje ikke.
Men jeg vet at det er mange kvinner som kjenner på akkurat det samme som meg.
Som deg.

💡 ADHD hos kvinner ser annerledes ut

Du trenger ikke være uorganisert. Eller urolig på utsiden.
Jeg var alltid flink. Pliktoppfyllende. Skrev master. Startet firma. Var mamma. Fikk til ting.

Men jeg betalte en høy pris for å fremstå som hun som “har kontroll”.
For under overflaten lå det konstant overtenking, uro, struktur som ble brukt som overlevelse – og den indre stemmen som stadig sa: Du burde klart mer. Du kan ikke stoppe nå. Du må…. Du skulle… 

Det var først da jeg begynte å jobbe med ressursfrigjøring, selvaksept og nervesystemet mitt at jeg forstod hva som egentlig foregikk.

💥 Dopamin og drømmer

Det var min kloke, eldste datter – som selv fikk ADD-diagnose i voksen alder – som lo varmt da jeg fortalte om et impulskjøp jeg bare måtte gjøre.
Du vet, en sånn ting jeg var sikker på kom til å forandre alt 😅
Hun lo ikke av meg, men med meg.
Og så sa hun rolig: “Mamma… det er dopamin.” Hun forklarte. Den ubeviste trangen som plutselig tok helt over.

Plutselig falt brikkene på plass.
Dette rushet. Behovet. Den plutselige “ideen” som ikke kan vente.
Alt det som før bare føltes som kaos og dårlig impulskontroll, fikk et navn. En forklaring.
Det handler ikke om å skylde på noe – men det å forstå meg selv endrer alt.

Nå har vi et språk for det.
Når jeg står der med den tingen jeg bare måtte ha - så ler vi.
Latter letter trykket. Det fjerner skammen.
Og vi kommer nærmere – både hverandre og oss selv.

Jeg ler litt når jeg ser gamle notatbøker. (Jeg har ikke tall på hvor mange notatbøker jeg har kjøpt 😅) Og de er fulle av ideer. Prosjekter. Visjoner. På de første sidene…

Jeg har gått på utallige “dopamin-eksplosjoner” – kjøpt kurs, startet ide-myldinger, planlagt nye retninger.

Og så… kommer trettheten. Tomheten. Kaoset. Og skammen.
Har du kjent på den?

Det er ikke latskap.
Det er ikke svikt.
Det er mønstre. Det er hjernen. Og for mange – det er ADHD, maskert og skjult bak mestring.

❤️ Det handler ikke om å få en diagnose.

Det handler om å få forståelse.

Kanskje har du ADHD. Kanskje ikke.
Men kjenner du deg igjen i følelsen av å måtte holde deg sammen hele tiden?
Av å aldri helt få være deg – ekte og rå?

Det er ikke deg det er noe galt med.
Det er ikke du som er for mye.
Samfunnet vårt har bare ikke lært å forstå hvordan det kan se ut når kvinner bærer ADHD – og samtidig bærer ALT annet.

Vi skal ikke undervurdere kraften i samfunnets forventninger til hvordan vi kvinner bør være – rolige, ryddige, omsorgsfulle.

Når vi ikke passer inn i den malen, begynner vi ofte å tvile på oss selv. Det preger hvordan vi ser oss selv – og hvordan andre møter oss. Våre partnere, venner og til og med barna våre, som kjenner oss godt, påvirkes også.

For VI er jo en del av denne kulturen. Vi har lært det samme. Og vi dømmer oss selv for ikke å være som forventet. Jeg har i alle fall gjort det. Jeg har stadig følt meg for mye. Tatt for mye plass. Fyll inn - du vet hva jeg snakker om.

Denne bloggen – og min Instagram – har blitt en viktig måte for meg å våge mer. Vise meg. Ta mer plass. I en alder av 50. 

Vi kvinner har i generasjoner blitt lært opp til å være alt for alle.
Til å tilpasse oss. Smile. Levere. Bære.
Men hva skjer når masken ikke holder lenger? 

 Utbrenthet og følelsen av å miste meg selv, var det som skjedde med meg. Les om 6 mindre tegn på utbrenthet her: 6 mindre kjent på utbrenthet du kanskje ikke viste - få en guide i innlegget. 🎁

✨ Hva har hjulpet meg?

Jeg jobber fortsatt med det.
Men her er noe av det som har gjort forskjell i mitt liv:

• Å møte meg selv med mildhet, ikke kjeft.
  
• Å forstå dopaminets rolle – og lage rutiner som gir balanse.
• Når det er noe jeg bare må ha/må gjøre - stoppe opp - vente et døgn - har flammen brent ut? Eller er den der enda? Det gir meg svar.
  
• Å slippe perfeksjon. Og i stedet lytte til intuisjonen.
  
• Å hvile. Ikke bare som pause – men som praksis.
  
• Å snakke høyt. Dele. Ikke skjule.
• Å jobbe med min indre dialog. Dette er ferskvare, for hjernen vil alltid holde oss i comfort-sonen, på plass og litt nede. For å beskytte oss. Se innlegget her dersom du vil lære mer om denne prosessen: Ingenting setter deg mer fri enn å forstå hvordan hjernene din former virkeligheten din! 💞 Få en gratis guide i innlegget 🎁
  
  

💬 Så la oss snakke sant

Dette innlegget er ikke bare for deg som har ADHD.
Det er for deg som kjenner at noe skurrer.
Som kjenner at du ikke orker å late som lenger.
Som vet at du vil mer – og kanskje ikke helt hva og hvordan. 

Du er ikke alene. Og du er ikke feil.

La oss droppe masken. La oss stå i stormen. Sammen.
Og kanskje… kanskje begynner vi å kjenne kraften i å være hele – ikke perfekte.

Vi snakkes. Mette